”Nå må du huske at jeg skal være med på Haltdalskurset neste år da”, det var Ole Kristian fra Sarpsborg som fortalte dette i telefonen. Det var enda en del igjen av sesongen 2007, så jeg tenkte for meg selv at det var da veldig tidlig og melde seg på kurset for neste år. Men jeg forsto etter hvert at denne karen mente alvor, for utover høsten snakket vi mye om fiskestrategi og fluevalg på telefon.
Ole kristian er en svært ivrig laksefisker, egentlig så vet jeg ikke om jeg har truffet noen som er mer ivrig en han. Jeg hadde vært i Sarpsborg flere ganger for og holde både fluebinderkurs, kastekurs og lysbildeforedrag, og Ole Kristian hadde møtt opp på alle kursene.
Han hadde også fisket i Haltdalen noen ganger tidligere, og var allerede svært begeistret for denne delen av elva. Men hadde en drøm om og lære seg mer om enhånds laksefiske etter den virkelig store laksen.
Det var en ganske sen fredagskveld midt på vinteren jeg snakket med han i telefonen, vi snakket om forholdene i elva og om fluevalg – han ville være godt forbredt til kurset; så han bandt fluer hele vinteren for alle tenkelige vannstander og temperaturer. Jeg fortalte at normalt sett er dette en spennende periode vi skulle fiske på, Ole Kristian spurte om muligheten for og komme i kontakt med selve storlaksen. Det var da jeg kanskje ble litt for ivrig, for plutselig hørte jeg meg selv si at det kunne jeg garantere han at han skulle få oppleve.
Da vi var ferdig i telefonen angret jeg som bare det, at jeg kunne si noe sånt! Dette kunne jeg umulig vite så mange måneder før kurstart – jeg viste jo ikke hvordan sesongen og forholdene skulle bli: Dette skulle bli vanskelig og innfri ja, tenk og være så dum og skape slike forventninger til en kursdeltager. Jeg tenkte mye på dette utover vinteren, og trøstet meg med at Ole Kristian er en veldig dyktig fluekaster og en ivrig fisker så muligheten for at vi kunne lykkes om forholdene skulle bli bra, var til stede.
Vinteren gikk, våren kom og endelig var det sesongstart. Fisket kom godt i gang i Gaula, jeg hadde flere kurs i juni og juli før Haltdalskurset skulle starte, og fisk ble det på de fleste kursene. Jeg fisket en del selv også, jeg og min sønn hadde flere flotte opplevelser i enden av fluestanga med mange store lakser. Forholdene i elva var stort sett fine i hele juli, med god vannstand og oppgang av mye stor laks. Den siste uken før Haltdalskurset skulle starte hadde jeg en ukes fiskeferie sammen med Steffen, denne uken skulle vi kose oss skikkelig ved elvebredden og ikke minst forbrede oss til kurstarten. I denne uka fikk vi oppleve alt: Godværet var på plass slik at det var badetemperatur i vannet, dermed ble det bading på dagtid og fiske på kvelden. Men jeg skal vel innrømme at jeg hadde et prosjekt der jeg ønsket og finne ut om laksen tok flua selv om det var badeaktivitet i hølene, så guttungen lå i vannet midt i hølen, mens far fisket med sekser stang og firer snøre øverst i innstrømmen til selve hølen, dette skal jeg skrive om senere. Ferieuka vår ble bare helt fantastisk, med bading i Gaula, harrfiske på Røros og mange laksefighter i godstrømmene, det ble god tid til luftgeværskyting også, grunnet at døgnkvoten noen dager var sikret før mørket senket seg over den vakre Gauldalen. Laksfisket var egentlig så bra, at jeg fikk en veldig god følelse i forkant av kurset. Elva sank mye i disse dagene, men det bekymrer ikke meg for elva blir ikke ”for lita” med enhåndsstanga i bruk. Godværet hadde ikke vart så lenge, så laksen tok villig flua selv på så liten elv som vi fikk utover i uka, vanskeligere kan det være om det ikke regner på mange uker – da blir laksen noe vanskeligere og fange selv om det aldri er helt umulig etter mine teorier.
Kurset skulle starte på søndag, men allerede på lørdag ettermiddag var de fleste deltagerne møtt opp. Det var rett og slett feststemning da spente laksefiskere krøp ut av bilene, stive og støle etter en lang biltur. Alle hadde lest i fiskedagboka mi fra turene i uka før kursstart, dette bidro til at forventningene var høye for de kommende dager. Men det var spesielt en som hadde et blikk i øynene som det lyste storlaksforventninger av, og da husket jeg plutselig igjen denne helve… avtalen jeg hadde lovet Ole Kristian på telefonen i vinter. Ok, nå var det alvor, nå skulle jeg innfri min del av avtalen – dette kunne ikke gå bra!
Jeg viste jo at de fleste deltagerne skulle komme tidlig, så jeg hadde med nød og neppe greid og sette i stand en overraskelse for dem, nemlig en kvelds gratis fiske på kursvaldene før kursstart. Aldri har jeg sett så stive kropper bli så myke på så kort tid, for en aktivitet det ble på campingplassen med stenger og fluebokser som omtrent fløt omkring rundt biler og hytter. Det tok ikke så lang tid før vi var på plass i elva. Det hadde også kommet noen regndråper tidligere på dagen, det regnet ikke så mye men akkurat nok til at vannet ble litt friskere, og det var meldt noen få regnskurer i starten av uka – perfekt.
Steffen var med som guide på dette kurset, han har jo omtrent vokst opp i disse hølene og det skal jeg si deg, denne gutten vet hvor storlaksen står. Steffen ble med Sven Arild som guide i en godhøl, jeg og Steffen skulle ha tett telefonkontakt mens jeg guidet Audun og Ole Kristian i en høl lengre nede. Det tok ikke lang tid før jeg hadde Steffen på tråden, han kunne melde at Sven Arild allerede hadde kroket en laks og kjøringa var i full gang, det var muligens en mellomlaks. Jeg skulle dra opp til dem for og ta bilder, men jeg var ikke helt ferdig med og hjelpe gutta i denne hølen enda. Det gikk ca 10 minutt så var Steffen på tråden igjen, jeg kunne nesten ikke forstå hva han sa, men bablingen dreide seg om mulig personlig rekord, storlaksen knakk stanga, Sven Arild hadde hoppet i elva etter laksen. Jeg fant ut at det bare var og reise opp til dem for og sjekke om dette var mulig. Da jeg kom på plass hadde de veid laksen til 10, 5 kilo, dette var personlig rekord for Sven Arild, og den hadde han tatt på enhåndsen. Jeg ble vitne til en guide og en laksefisker som var blitt svært gode venner etter denne opplevelsen, og det var vel ingen hemmelighet at fiskeren var imponert over den 10 år gamle fiskeguiden som hadde fortalt han akkurat hvor han skulle starte fisket og hvor han skulle legge flua, flua som også Steffen hadde plukket ut for anledningen.
To gode kompiser etter en spennende laksefight.
Dette ble jo en knallstart på kurset, og det skulle bli mer storlakskjøring, mye mer. Det ble egentlig vanskelig og følge med på alt som skjedde, meldingene kom inn om mistet laks, laksefangst, knekte kroker, fortommer som røk tvers av – i det hele tatt så ble det veldige gode dager ved Gaulas bredder.
Men så var det avtalen med Ole Kristian da, kurset gikk mot slutten og han hadde vært borti et par lakser som han også kjørte på, men vinden blåste feil vei for denne laksefiskeren slik at han ble rammet av uhell etter uhell. Gutta hadde fisket kjempehardt, noen hvilte grunnet stive skuldrer, andre grunnet at døgnkvoten var sikret. Ole Kristian skulle fiske noen formiddagstimer alene i en spennende storlakshøl, Ole Kristian hadde spurt meg flere ganger i løpet av kurset om jeg ikke kunne fiske et par økter, slik at han kunne se hva jeg gjorde for også å lære mer på denne måten. Det hender at dette spørsmålet dukker opp på kursene, dette øker spenningen under ei fiskeøkt betraktelig, man fisker liksom med publikum i ryggen. Men det er ikke alltid så lett og innfri med bøyd stang som resultat under ei slik økt, fordi det ofte er fisket hardt i hølene i løpet av dagen slik at man ikke har oddsen med seg.
Dagen før hadde vi fått en del regn, slik at elva steg og ble helt perfekt for resten av kurset. Da jeg kom ned til hølen hvor Ole Kristian fisket, kunne han fortelle at han hadde fisket over 4 runder, men ikke kjent noen ting. Fordi han var alene i hølen, så ble vi enige om at jeg skulle fiske over ei økt slik at han fikk studere min strategi i denne hølen på denne vannstanden. Etter og mottatt info om hva han hadde fisket med, rigget jeg enhåndsstanga med flyt/synk 5 snøret, og min egen Granbokohrva tubeflue som er perfekt for denne fargen på elva. Det var ikke fritt for at jeg var litt ekstra nervøs før denne økta, gode forhold i elva og publikum bak meg gjorde at spenningen var på topp da jeg kjente strømdraget mot vaderne og jeg la det første kastet på elva. Hva tror du jeg tenkte da storlaksen tok tubeflua allerede på det fjerde kastet; vel, jeg kan fortelle at det husker ikke jeg! Men jeg registrerte raskt at dette var en stor og sterk laks for enhåndsen var allerede bøyd helt ned til korkhåndtaket. Jeg kjørte denne laksen knallhardt av flere grunner, ”dæven du kjøre`en hardt gitt” lød det bak meg, Ole Kristian var i aksjon med fotoapparatet og syntes at stanga bøyde seg vel mye. Huttetu for en fight dette ble, bedre blir det ikke… trodde jeg! Etter ca 10-15 minutt ble en 8 kilos laks landet av en stolt og lettet fisker – denne gangen klaffet alt, og det med publikum i elva også!
Vi hadde fått roet oss etter fighten, og det var Ole Kristian sin tur til og prøve, det var nå eller aldri, nå måtte avtalen innfries (at jeg aldri kan lære). Ole Kristian skiftet til flyt/synk 5 han også, han hadde først fisket med flyt/synk 1 og det var ikke riktig snøre under disse forholdene. Elva var noe kald, og det var også en del grønske i elva etter regnskyllet og da er det viktig og få flua hurtig ned forbi dette rasket fordi sikten er bedre i dypet av strømmen, han hadde også ei Granbokohrva tube i flueboksen så nå var alt klart. Jeg guidet han på tur nedover i strømmen, jeg gikk foran med kameraet klart og spenningen var elektrisk. Om Ole Kristian følte noe press det vet jeg ikke, men han beholdt roen – det kunne jeg se på de nydelige kastene som landet helt perfekt i strømmen hver gang. Vi småpratet om forskjellige luftmendinger, og han fikk beskjed om og prøve en oppstrøms mending i det han nærmet seg et godtak i strømmen her. Planen var og la tuba henge foran laksen en stund før han satte fart på den med en nedstrøms mending. Så langt kom vi ikke før laksen tok, det laksetaket var noe av det nydeligste jeg har sett. Fra min vinkel inne ved land så jeg bare skyteklumpen ble trukket bestemt under vann i ett langt og sterkt drag mens ei vannstripe ble løftet til værs da Ole Kristian løftet stanga og kroket laksen – for et syn! Stanga han brukte var ei kraftig enhåndsstang i 10 fot klasse 9, jeg ble noe bekymret da jeg så at hele stangen sto i krum bue, og selv når laksen utførte sine harde og raske utras så stanga mer ut som et hjul ut fra kroppen, dette betød at Ole Kristian holdt igjen det han kunne. Fighten forgikk først på en grei og kontrollerende linelengde, men så begynte laksen med noen helt vannvittige tunge og korte utras som økte linelengden hele tiden, etter ca 40- 50 meter med disse utrasene – kom noe av det lengste utraset jeg har sett på lenge. Da greide han ikke å holde igjen mer og laksen bare dro av gårde som den ville i ett utras som sikkert nærmet seg 100 meter. Jeg så at dette var en laks langt over 10 kilo, hvor mye er vanskelig og si men det var ingen tvil om at dette ville bli Ole Kristians personlige rekord!
Sven Arild tok en laks i denne hølen på 8 kilo, hans laks gikk faktisk over 150 meter i ett utras, denne var helt nede på brekket. Sven Arild kjørte så hardt han kunne, og fikk faktisk laksen til og snu slik at den svømte oppstrøms igjen. Utfordringen nå ble at laksen svømte på andre siden av elva i denne hølen som er svært bred her nede, men det lykkes Sven Arild og lande sin laks tross alle utfordringer som dukket opp. Ole Kristians fight utviklet seg ganske likt som Sven Arilds fight, med unntak av at hans laks snudde tidligere i strømmen og gikk rett mot land på andre siden. Jeg hadde en god følelse for at vi kunne lande Ole Kristian sin laks også, da dette så bedre ut en Sven Arild sin fight. Men den andre forskjellen på disse fightene var at denne laksen var mye større, og det skulle vise seg at det ble den avgjørende forskjellen også, for etter en hard fight på lang linelengde midt i hølen så gikk laksen til Ole Kristian seg fast i et tre på bunnen. Dette bruker aldri å gå bra, vi prøvde alt vi kunne men vi var sjanseløse på og løsne laksen fra treet. Dette ble så dramatisk, at Ole Kristian tilslutt faktisk mistet både laks og skyteklump. Vinden hadde enda ikke snudd for laksefiskeren fra Sarpsborg som ikke visste hva han skulle tro da han sto der med stanga i armene uten både skyteklump og en laks og glede seg over, det var en tom følelse og bare sveive skytelina inn på snella for deretter og gå sine tunge skritt mot en trøstende kaffekopp i laksebua.
Både laks og fluesnøre ble igjen i elva.
Jeg viste ikke om jeg skulle le eller gråte, på en måte hadde jo denne fighten vart over ett år i forhold til den telefonsamtalen vi hadde i vinter og jeg i en noe overmodig stund lovet meg helt bort! Jeg har aldri opplevd en så lang fight, og en så stor tomhet etter en mistet laks – jeg viste vel egentlig ikke hva jeg skulle si, og noen godt skjulte tårer lå vel bakenfor latteren som etter hvert dukket opp utover kvelden.
Ole Kristian fortalte meg i høst at han tenker på dette hver eneste dag, og han har allerede meldt seg på neste års kurs. Men om han ringer igjen en sen fredagskveld i vinter for å gjøre noen spesialavtaler, så skal jeg ikke love meg bort…håper jeg!
Jeg takker Ole Kristian, Sven Arild, de andre kursdeltagerne, samt ekstremguide Steffen (nytt klengenavn som deltagerne ga han), for at jeg fikk gleden av og skrive en så spennende og helt sann fiskehistorie fra Gaulas bredder.
Takk for ett minnerikt kurs.
Jan Erik.