Denne artikkelen handler om fluevalget for fiske på liten sommerelv. Det er ikke lett å velge riktig flue bestandig, og det er ofte flua som urettsmessig får skylda for at fangsten uteblir. På denne vannstanden ser vi ofte at laksen hopper i strømmen, men flua rører den som oftest ikke. Jeg mener at det viktigst er hvordan vi fisker med flua. Skifter vi flue mange ganger i løpet av en kveld, men fisker på samme måte hele tiden, da greier vi ikke å lure laksen til hugg. Det er viktig at vi laksefiskere observer samspillet i naturen med vanntemperatur, lys og vannstand, og hvordan dette påvirker laksens opphold i elva gjennom sommeren. Grunnen til dette mener jeg er fordi vi er vokst opp med den teorien om at laksen ikke spiser når den er i elva, derfor blir vi for ”urbane” i vår atferd langs elva. Vi beveger oss på samme måte som vi gjør når elva er stor, dette blir ofte feil. Laksen har endret atferd mange ganger under så store endringer i vannforholdene, dette må vi fiskere også gjøre

Vi vet at laksen tar flua i forhold til ”aggresjon”, den har en atferd som utløser dette for å forsvare seg i forhold til en trussel. I tilegg kan vi utløse instinktet i fra den var smolt og spiste i elva, dette punktet tenker ikke så mange laksefiskere på. Vi har faktisk gode muligheter for å fange laksen på lav vannnstand, fordi vi kan utløse to forskjellige instinkter hos laksen. Derfor må innholdet i flueboksen utvides med et utvalg nymfer og tørrfluer også.
Jeg har fisket mange ganger når elva har vært veldig liten, og jeg har tatt laks på så liten vannstand som 1-3 kubikk i de forskjellige elvene. Under slike forhold er laksefiske en veldig stor utfordring, du må tenke på alt! Det viktigste er kanskje hvordan du beveger deg langs elva, hvor hardt du fisker og hvordan du fisker flua.

  Smålaks tatt på Rakkelhanen.

Fluebindingen

I dagens moderne fluebinderverden er det lett å bli villedet i jungelen av bindematerialer, teorier og stor fluebinderkunst. Fluebinding er utrolig gøy, det å kunne binde egne fluer og til og med få fisk på disse, er en totalopplevelse for fluefiskeren. Fluebindingen om vinteren holder liv i drømmen om sommeren som kommer, og alle de store fiskene vi skal fange. Men jeg vet at det er mange fluebindere som er usikre på om deres fluer er fine eller gode nok til å fange fisk. Vi ser bilder av vakre klassiske laksefluer eller topp moderne tubefluer bundet av kjente fluebindere, på dette nivået er disse fluene som kunstverk å regne. De aller fleste tenker at så fine fluer klarer ikke jeg å binde, og dermed mister de trua på sine egne fluer som fiskefangere. Men slik er det ikke, laksen har ikke noe forhold til hvor perfekt eller vakre fluene er, viktigere er det når og hvordan du fisker med flua. Fluebindere som er i stand til å binde så flotte fluer, har dette som en hobby i hobbyen, de er særdeles interessert i å perfeksjonere seg. Mange er med i fluebinder konkurranser og de bruker mye tid på å bli så flinke som mulig. Dette står det stor respekt av synes jeg. Det samme er det med de beste fluekasterne også. Vi har alle mye å takke disse flinke fiskerne for, de drar lasset og vi andre følger etter. Har du bundet en flue som du syntes ble veldig fin, er mulighetene for at du fanger fisk på denne veldig stor. De fluene du liker, fisker du mye med, derfor får du fisk på dem.

Standard laksefluer

Standard laksefluer er fra kategorien våtfluer, altså fluer bundet med vinge og hackle. Dette er de fluene det fiskes mest med naturlig nok, men tenker vi etter så har dette ingenting med insektlivet i elva å gjøre. Det nærmeste vi kan si at de etterligner er fiskeimitasjoner. Vi varierer størrelsen på flua og hovedfargeinntrykket i mønsteret, for å provosere laksen til å ta på de forskjellige forholdene. Det finnes etablerte fargeteorier som vi har bundet fluemønstrene etter i lang tid, og som vi fortsatt bruker fordi, dette fungerer veldig godt. Det finnes mange gode mønstre bundet som krokfluer originalt, du får Allys Shrimp på treblekrok, Spey fluer på enkelkrok. Alle de velkjente klassiske mønstrene kan fint bindes på akkurat den kroken du ønsker, dette er bare en smaksak egentlig.

Riffling Hitch

Bundet som tubeflue, er den «tøfflua» jeg i moderne tid har tatt mest fisk på. De tre første sesongene tok jeg 50 lakser bare på denne, flere var skikkelige storlakser. Det var Jan Idar Løndal som viste meg denne flua, han hadde vært på Island og testet teknikken der, han kunne ikke vente på å prøve den i våre Trøndelags elver, dette viste seg å bli en virkelig killer. Dette er heller ikke noe helt nytt innen fluefiske, faktisk er Rifflingen av god gammel årgang. Historien sier at dette ble brukt allerede under lord epokens storhetstid, den gang som klassiske laksefluer bundet på enkeltkroker. Fluene var den gang bundet med ”gut eye”, når dette ble utslitt ga de bort fluene til de lokale roerne, for at de skulle kunne fiske videre med disse ble knuten bundet fast på siden av hodet. Det som skjedde da var at fluen gikk på tvers i strømmen og dannet denne plogen som laksen irriterer seg på. Riffling Hitch er faktisk navnet på knuten, ikke på fluemønsteret. I dag er den modernisert for tubefluefiske, der det stikkes et hull i siden langt fremme på hodet av tubefluen. Her trees fortommen igjennom, i stedet for på vanlig måte. Dette sørger for at tubeflua skråner i strømmen og danner denne Riffling ”plogen”. Teorien for at laksen tar denne flua, er at den opplever denne ”plogen” som truende og går dermed til angrep. Når plogen da kommer og forstyrrer roen, må laksen bare få denne bort. Denne teknikken fungerer best på laks som står og hviler.

Streamere

Muddler Minnow er ei vanvittig spennende flue som kan fiskes med på forskjellige måter. Jeg har mange ganger fanget laks på denne stripende i overflata. Med flytesnøre og fluorcarbon fortom kan du lett fiske denne flua i vannfilmen, og på liten sommerelv er dette fantastisk effektivt. Men også fisket med et flyt/synk snøre, er dette ei spennende flue i mange situasjoner. I en høl som det står mange lakser i, og en Muddler fisket med flyt/synk3 snøret er noe du absolutt burde prøve en gang.

Overflatefisket

Det er ikke mye som er mer spennende enn og oppleve at laksen stiger opp og tar flua i overflata. Det gir et kick i kroppen som man ønsker og oppleve mange ganger. Det er flere varianter av «tørrfluer» som kan brukes etter laksen. De mest kjente er Riffling Hitch og Bombere, men også Streaking Caddis er etterhvert blitt mer brukt. Dette er fluer som fiskes for det meste stripende nedstrøms, men både Bomberen og Streakingen kan fint fiskes oppstrøms. Og spesielt så er det bombers som det fiskes mest med oppstrøms, og bla i Finnmarks elvene er dette veldig mye brukt. Du kan også fiske i overflata med andre fluer som er bundet med rådyrhår og øvrige effekter, som gjør at fluene kan fiskes stripende, feks Goddard Caddis og Madam X. Ellers er fluer som Superpuppan og Rakkelhanen spennende fluer og fiske med etter sky laks på lav vannstand. Disse kan fiskes aktivt både i overflata og litt ned i vannfilmen.

Laksenymfer

Denne kategorien er ikke akkurat offisiell, det er jo rett og slett ingenting fra naturens side som heter dette. Det er snart 25 år siden jeg tok min første laks på ei nymfe. Jeg er tilhenger av å tenke enkelt og min serie med ”laksenymfer” er et klart bevis på dette. Denne flueserien ligger innunder ”motsatt teorien”. Jeg ønsket å kunne fiske med fluer som laksen nesten aldri hadde sett. Det som var planen min for denne serien, var at jeg ville binde opp noen fluer med nymfeutseende som inneholdt mine favorittmønsters hovedfargeinntrykk. Så dette er ikke imitasjonsbinding av bestemte klekkinger, men uansett, dette ble fullklaff med en gang. Nå kunne jeg fiske med fluer som var mindre i størrelsene, og med en helt annen svømmende gange enn de ordinære våtfluene som det ble fisket mest med. Jeg fisker med disse fluene i alle vannlag, men synes det er svært spennende å bruke forskjellige flyt/synk  snører sammen med denne nymfeserien.

Hørgård nymfa

Dette var fluer vi fisket mye med i 70 og 80 åra, etter hvert ble de borte, men i dag er de i handelen igjen. Ta kontakt med Jan Sakshaug på Sakshaug Sport, han kan hjelpe deg med disse. Tidligere var dette knallbra fiskefangere, som med sitt naturtro utseende var mange fiskeres favorittflue. Jeg kom over disse på nytt for mange år siden, dette var i slutten av juli. Jeg dro rett opp i elva, med klokketro på at jeg ville ta en laks denne kvelden. Elva var liten og varm, så jeg søkte til et område hvor nederste del av valdet endte i en stor høl. Inngangen til denne var en fin fluestrøm, jeg satt og ventet til skumringsøkta kom, og allerede på første økta tok jeg en fin seks kilos laks på denne nymfa, som jeg da fisket i overflata. Det var en fin opplevelse å ta en laks på ei slik flue så mange år etterpå.

Det er under forhold i elva med lav vannstand jeg absolutt har flest fluer jeg varierer med. Dette fordi at det er nå jeg må variere fisket mest. Laksen er sky, og det er utfordringer med strømpartiene. Standplasser og laksetakene endres med strømretning, hastighet og dybde. Og jeg må hele tiden variere hvordan og hvor jeg fisker på de forskjellige stedene. Det er en fin harmoni i mellom snøre og fluevalget, derfor har jeg et godt utvalg med både fluer og snører til fiske på lav vannstand. Noen snører fisker flua bedre en andre snører på de forskjellige stedene.

Jan Erik.

Rull til toppen