Del to av denne artikkelen skal handle om mine fisketeorier og utstyr under slike forhold. Når elva har mellomvannstand, og det fortsatt meldes godvær, starter prosessen som etter noen dager gir oss liten vannstand i elva. Fisket i denne mellomperioden kan faktisk være kjempebra. Laksen kjenner på kroppen hva som vil skje, derfor starter en livlig fight i elva for å skaffe seg gode standplasser, før elva synker. Du har sikkert mange ganger sett at laksen, selv langt ut i sesongen kan vandre i en forrykende fart oppstrøms. Prøv å legg merke til hva som skjer med været etter denne observasjonen, laksen gir oss som regel hint i god tid om værforandringene. Fra elva begynner å synke til vi kan konstantere at elva er sommerliten, skjer det veldig mye spennende i laksehølene, dette gjør at flueboksene mine inneholder et større sortiment av fluer enn den gjør under andre forhold i elva. Først i prosessen fisker jeg med små tubefluer eller vanlige laksefluer i dobbel og enkelkroker i størrelse 6-8. Når elva er sunket enda litt mer og fått høyere temperatur, finner jeg fram mange forskjellige fluer, nymfer i krokstørrelse 10-14, tørrfluer i tradisjonelle og moderne utgaver, også disse fra krokstørrelser 10 – 14.
Lese elva
Det er viktig å være godt kjent, da leser du elva bedre. Det er lettere å beregne oppgangsmønsteret til laksen med å ha god kunnskap om elva. Da kan du se på vannstanden når og hvor laksen stopper på valdet ditt, kanskje du vet om en bedre høl på gitt vannstand. Vannstanden, i kombinasjon med temperaturen i vannet, og lysforholdene i været vil avgjøre hva du bør fiske med, og hvor/hvordan du bør fiske. Dette sørger for at fisket blir effektivt.
Motsatt teorien
Denne teorien bruker jeg veldig ofte når jeg fisker sammen med flere fiskere, dette har lært meg mye om laksefiske. Er det mange fiskere på samme sted, kanskje over lengre tid, prøver jeg andre fiskemetoder enn de andre. Det er en lei vane at man ofte fisker med de samme fluene, og nesten alle bruker flytesnører på sommerelv. Når man har fisket for lenge i en høl med samme snøre og flue så blir fisket vanskeligere. Da er det viktig å endre fiskestrategi, enten ved å finne en ny høl, eller la hølen du fisker i, få hvile. Tenk deg at du er en laks som står på samme stedet i dagevis, du ser det samme hele tiden, altså ei våtflue, lys eller mørk, som kommer drivende med samme bevegelse og med samme fart hundrevis av ganger. Men når det kommer ei flue som ser helt annerledes ut (nymfe), som fiskes på bunnen i rykkvise bevegelser rett i mot deg. Da kommer reaksjonen ”hva er dette”? Når andre fisker med flytesnøre, fisker jeg med et som synker, når de andre fisker med…. Ja, jeg prøver hele tiden å observere hva som skjer. Jeg ser etter om laksen blir provosert av den strategien som det fiskes med, og hva kan jeg gjøre for å skaffe meg et fortrinn i forhold til de andre.
Seksjonering av hølen
Jeg har veldig fokus på fluesnørenes fiskeegenskaper, jeg velger alltid snøret først deretter flue. Fordi elva hele tiden endrer karakter, er det forskjellige snører som hjelper deg med å bringe flua i riktig posisjon. En meget viktig ting å tenke på, er at de forskjellige strømmene bør fiskes på forskjellige måter. Jeg har god erfaring med å ha fokus på hvordan jeg fisker på de forskjellige strømmene. Dette har med snørevalg og vinklingsgrad å gjøre. Hastighet på flua er et stikkord når elva er liten med god sikt i vannet og lav strømhastighet. Det er viktig å beregne vinklingsgraden på kastet slik at laksen ser flua før snøret, da kan du til enhver tid utnytte strømmen til å fiske flua så raskt som mulig. Når jeg kommer ned til elva på en ny tur, sitter jeg ofte og leser elva før jeg starter å fiske, jeg skaffer meg ofte nyttig informasjon på denne måten. Husk at den største utfordringen på slike forhold er å ikke skremme laksen. Den kan høre og se deg veldig lett, det er nemlig svært vanskelig å vade seg i posisjon uten at den hører deg. Unødvendig plasking i forhold til fluekasting avslører deg også. Skremmer du først en laks, skremmer du mange. Med seksjonering av hølen kan du selv frede deler av strømmen/hølen, slik at du kan ha flere ”jomfruøkter” etter hverandre. Du kan fiske ”innaskjærs” med flytesnøre, og på økta etter er det fortsatt ”jomfruøkt uttaskjærs” for din fiskekompis og hans synkesnøre, TØFT.
Noen gode tips før du starter fisket
– Bestem deg før du starter, hvor i hølen/strømmen du vil fiske.
– Fisk fra land så ofte dette er mulig.
– Prøv å stå så stille som mulig, altså ikke beveg deg mer enn du må.
– Det er lurt å stå i ro på et strategisk sted, hvor du kan fiske av så mye av strømmen som mulig uten og vade, du øker kastelengden i stedet for å bevege deg nedstrøms.
– Når du må flytte deg, gå ett stykke inn på land, ikke kast når du gjør dette.
– Seksjoner hølen 1; la deler av hølen få hvile hele tiden, i forhold til bredde, altså ikke kast over hele elva, snøret ditt lager skygge i elvebunnen, dette skremmer laksene nært deg lettere. Kast på en slik måte at det kun er fortommen din som sveiper over standplassene, bruk fluorcarbon til buttdelen av fortommen, dette sikrer en pen presentasjon av flua når du fisker med lange fortommer.
– Seksjoner hølen 2; la deler av hølen få hvile, også i forhold til lengden, ikke fiske hele strømmen/hølen på hver økt.
– Ikke fisk for hardt i hølen/strømmen, ta korte økter og lange pauser.
Rett på målet
Jeg sier det en gang til; på liten elv er sikten i vannet veldig god, dette betyr at laksen kan se flua di omtrent 20 meter fra der den står. Dette vil selvsagt variere i forhold til hølens karakter, men på dette punktet gjøres det veldig ofte feil. Jeg mener denne atferden kommer fra regelen ”bevelig fiske”, hvorfor kan ikke laksefiskeren gå rett på målet, slik som ørretfiskeren gjør. Vi laksefiskere skal på død og liv fiske hver cm av strømmen med flua, laksen ser flua di for første gang allerede ca 20 meter fra der den står. Når du etter lang tid og altfor mange kast endelig kommer ned til fisken, har den for lengst skjønt at dette ikke var noen trussel. Jeg garanterer deg at det er enda mer effektivt å gå rett på målet. Denne metoden overrasker laksen mye lettere og den tar ofte flua i løpet av de tre første kastene.
En annen teknikk du med fordel kan bruke noen ganger, er ”senke flua” teknikken, dette utøves på denne måten: Når du kaster snøret ut i elva, så overdriver du luftmendingen enormt, så mye at stangtuppen står rett oppstrøms elva. Når flua treffer vannet, senker du rolig etter med stangen, altså du senker flua langsetter strømmen, slik at den går rett i trynet på laksen. Dette stresser laksen enormt, den er jo vant til at flua beveger seg bort fra den, men med denne teknikken kommer flua rett på den.
Ofte flueskifte
Når elva blir ekstremt liten, har jeg god erfaring med å skifte fluer ganske ofte, det betyr ikke at jeg fisker med 10 forskjellige fluer helt ubevisst på hver økt, Det er som regel tre forskjellige fluer jeg vil stresse laksen med, disse kan være svært forskjellige med tanke på størrelse, farge eller funksjon, dette med utgangspunkt i teorien «rett på målet». Jeg bestemmer meg for at laksen skal få ca 9 kast på hvert forsøk, tar den ikke da, så lar jeg den få en pause for å legge nye strategier. Jeg observerer hva den eventuellt provoseres av, når jeg finner ut av dette så setter jeg sammen en ny kombinasjon av tre fluer til neste økt. Den flua den reagerte mest på, blir fluevalg nummer en på den neste økta, denne flueboksen kaller jeg ”situasjonsboksen”. Dette vil si at hver flue får 3-4 kast før jeg skifter flue, jeg vet nå at jeg har irritert den litt. Nå er det viktig å gradvis øke adrenalinet på laksen (uten å skremme den), da tar den til slutt. Prosessen for ofte flueskifte er som regel slik. Jeg velger ei vanlig lakseflue, som er litt stor i forhold til vannstanden, jeg starter fiskingen ca en til tre meter ovenfor laksen, tar aldri mer en tre kast med denne flua. Så skifter jeg til ei ny flue som er forhåndsbestemt, dette er ofte en liten og anonym flue. Når denne legges ut akkurat der hvor laksen står, så er dette min aller mest spennende stund i elva, den tar som regel ganske kjapt etter dette flueskiftet. Om taket uteblir, så setter jeg ofte på ei moderne tørrflue, enten Riffling Hitch eller en Bomber/Streaking Caddis. Hvor mange lakser jeg har tatt etter flueskift nummer en eller to, vet jeg ikke, men jeg elsker denne fiskemetoden.
Team fiske
Er også en svært spennende måte å jakte etter laksen på. Når du er sammen med fiskekompisen i elva, er det spennende å planlegge fiskestrategien sammen. Dere kan bestemme at en av dere fisker kun øverst i strømmen med passende snøre og flue. Når han kommer til det punktet i hølen hvor elven endrer karakter og hvor andre fiskemetoder vil være bedre, avslutter han og den andre tar over for å gå siste del av økta. Det er altfor mange strømmer/høler som blir fisket med feil snøre, dermed blir laksen skremt og ofte er løpet kjørt i lang tid etterpå. Andre eksempler på team fiske kan være: Planlegg hvordan fluer dere skal bruke, varier mellom standard laksefluer, nymfer, tørrfluer i moderne og klassiske utgaver. Det er viktig å variere, altså hele tiden trigge laksen til å forholde seg til nye ting, dette stresser laksen positivt. Husk å fiske korte økter: Hvis jeg er på fisketur alene å «teamfisker» jeg ofte med meg selv, mulig det høres dumt ut, men dette er veldig effektivt. Mange strømmer egner seg best for å fiske oppstrøms på liten elv med sky fisk, da er det greit å seksjonere hølen. For eksempel øverste del av strømmen = tradisjonell fisketeknikk, nederste del av hølen = oppstrømsfiske, her kommer teamfisket inn som en naturlig del. Jeg har mange flere eksempler på denne fiskemetoden, bare bruk fantasien: Jeg vil påpeke en ting, teamfiske gir laksefisket en ny dimensjon, nyt sommeren, nyt fiskedagen, lær mer om laksefiske sammen med fiskekompisen din.
Utstyret
Stikkordet er lettere utstyr; Hva som er lett utstyr bestemmes av hvor stor elv du fisker i, og hvor lav vannstanden er. Men enhånds stenger i mindre til mellomstore elver, og lett tohånds eller en switch stang i de store elvene på lav vannstand er gode stangvalg.
Fluesnøret spiller en meget viktig rolle for og lykkes med jevne fangster på lav vannstand. Jeg fisker for det meste med skyteklumper, men noen ganger når elva er svært liten og jeg fisker med nymfer eller tørrfluer så bruker jeg WF snører. Et WF snøre gir meg perfekte presentasjoner av flue og fortom, og med veldig sky laks så er dette en fordel, da som oftest med flytesnøre. Det og lykkes med jevne fangster når forholdene er som vanskeligst består av flere valg, sted du fisker, taktikken du velger, samt valg av fluesnøre og rett flue. Snøret skal fiske flua i rett dypde og på en så delikat måte som mulig i forhold til en perfekt presentasjon. Jeg fisker nok mest med skyteklumper, og jeg fisker med alt fra flytesnører til flyt/synk og rene synkesnører. Jeg fisker ofte med rene synkesnører, noe som kanskje er noe uvanlig på lav vannnstand. Dette gjør jeg fordi jeg vet at de store fiskene står dypt, og jeg synes det er veldig spennende og jakte på de største laksene. Det er valdets karakter med dybde og strømhastighet som bestemmer valg av fluesnøre. Så derfor vil det alltid variere hva som er det beste snøre i gitt situasjon, men også fisketeknikken du ønsker og bruke vil avgjøre snørevalget. Derfor trenger du flere snører, et Multi Tip snøre løser mange situasjoner, da har du både flyt og flere varianter av flyt/synk snører tilgjengelig. Da trenger du kun et synkesnøre i tillegg, slik at du kan fiske i de dypeste hølene også. Jeg bruker ULS snørekonseptet fra Guideline, disse skyteklumpene har en perfekt lengde og gir fine presentasjoner. Noe som kombinerer at snøret fisker flua fint i smale strømpartier og du får gode presentasjoner av flue og fortom.
Lange fortommer er nok et viktig punkt, det er effektivt med lang avstand mellom tuppen av fluesnøre og flua. Jeg fisker med fortomslengder alt i fra ca 2 meter og til den lengste på ca 5 meter, jeg bruker kortere fortommer hvor dypere jeg fisker også øker jeg lengden på denne ettersom jeg fisker høyere i vannet. Den tynneste spissen jeg bruker på 14 krokfiske er 0,17mm. Fluorcarbon klarer jeg meg ikke uten, dette bruker jeg på forskjellige måter, i butten alene med vanlig nylon på resten av fortommen og noen ganger kun som spiss. Fluorcarbon har den eventyrlige evnen til å strekke fortomen, for så å legge flua perfekt der du ønsker. Dette er viktig når du fisker med en 5 meter lang fortom, presisjonen øker med dette materialet også. Sist men ikke minst vil jeg nevne styrken i fluorcarbon fortommer i forhold til knute og slitasjestyrke. Når elven blir sommerliten, så stikker mange store steiner opp av vannet og gjør fighten vanskelig. Du berger flere lakser med fluorcarbon enn med vanlig nylonfortommer. Fisker jeg med tørrfluer så bruker jeg vanlige nylonfortommer.
I den siste artikkelen om fiske på lav vannstand, kan du se de forskjellige fluene jeg bruker.
Jan Erik.