Fortommer

Er en veldig viktig del av fiskeutstyret, med bedre fokus på fortommen vil man oppnå et bedre kaste/fiske resultat. Det viktigste er at man rett å slett øker snittlengden på kastene med en riktig tilpasset fortom, hvor mange ganger har du ikke opplevd at kastet blir mislykket fordi fortommen ikke strekte seg helt ut. Klarer du oftere å legge fortommen helt utstrekt, vil kastet ditt bli fra 2 meter og lengre. Dette vil i løpet av en hel fiskesesong forlenge snittlengden din med uendelig mange meter.
Oppgavene til fortommen er kort sagt; å styre flua på peneste måte ut til fisken, den skal altså oppføre seg som en naturlig del av fluesnøret. Dette setter krav til en basis kunnskap om fortommer, da kan du kan lage dine fortommer slik at du legger flua effektiv og pent ut mot fisken uansett hvordan forhold du fisker under.
Laksefiskeren er den fluefiskeren som faktisk behøver størst variasjon på fortommen under en hel sesong, dette fordi at fortommen til vårflomfiske bør være helt annerledes en fortomen til sommerelvfiske.
Hemmeligheten er å tapere fortommen, slik at kraften samles opp i buttdelen for så og transporteres ut til spissdelen via mellomdelen ved hjelp av taperingen. Tenk på at både stangen og fluesnøret også er tappert. Når det gjelder lengden på fortommen, er dette avhengig av mange faktorer, det vil være vannstand, strømhastighet, dybde og temperatur som bestemmer fortomslengden.

Fortommen er delt inn i 3 forskjellige deler; buttdel – mellomdel – spissdel.

Buttdelen: Buttdelens oppgave er å ta i mot energien som kommer fra stanga og fluesnøret på en balansert måte, buttdelen bør være ganske kraftig slik at det ikke oppstår ubalanse allerede så tidlig i energioverføringen, da vil presentasjonen av flua kollapse.

Mellomdelen: Mellomdelens oppgave er å flytte energien fra til buttdelen til spissdelen, dette er en veldig viktig oppgave, derfor er det et par ting å tenke på her også. For store diameterforskjeller i forhold til buttdel og mellomdel sørger for at presentasjonen ikke blir bra, fordi flua ofte vil slå ut til sidene på grunn av hastighetsforskjellen i overrullingen. I forhold til knutestyrken, bør heller ikke diameterforskjellen på fortomsdelene være for stor, dette gjelder egentlig også i alle fortomsdeler med tanke på knutestyrke. Jeg bruker blodknuten; der legger jeg 2-3 surringer mer med den tynneste fortommen, har jeg større diameterforskjell surrer jeg 3-5 surringer mer med den tynneste, dette øker knutestyrken.

Spissdelen: Spissdelens oppgave er å presentere flua slik du ønsker. Med å variere spissdelen i lengde og diameter, kan du oppnå mange fordeler i forhold til presentasjon av flua. Det er stor forskjell om du skal fiske på en vindstille eller vindutsatt dag, eller om det er ei lita tørrflue eller stor tubeflue du fisker med. Sjøørretfiske i sjøen setter på samme måte strenge krav til spissdelen av fortommen.

Bruker du en konkav fortomspiss; vil du oppnå bedre presentasjon når du fisker på vindstille dager med små fluer og sky fisk. En konkav fortomspiss har en lengre front tappering enn midtseksjonen, derfor slår fortomen roligere over og presenterer flua penere.

Velger du en konveks fortomsspiss; vil du kunne presentere større fluer på en bedre måte spesielt på vindutsatte fiskedager, dette er en stor fordel når du fisker i sjøen med fluestanga. Også under tungt laksefiske med store fluer, lange kast og stor elv kombinert med vind vil en konveks fortomsspiss skape mye bedre presentasjoner, denne fortomsspisen er kortere en midtseksjon av fortommen, derfor ruller den raskere over.
Spissdiameteren er også svært viktig og variere ettersom du endrer størrelsen på flua du fisker med. Velger du for kraftig spiss i forhold til størrelsen på flua, vil ikke flua fiske bevegelig nok i strømmen, ei lita flue blir ofte valgt når elva er liten og fisken er sky, bruker du da for kraftig fortomsspiss blir du avslørt med en gang. Et annet problem kaste/ presentasjonsmessig er om du velger for tynn fortomspiss til ei stor flue, da vil du ofte få problemer med å strekke flua på en god måte, dette skjer fordi at bærebjelken (fortommen) mellom snøre og flue blir for svak.

En fight på liten sommer elv setter store krav til fortommens kvalitet og funksjon, flua skal presenteres pent for sky fisk, og fortommen skal tåle kontakt med store steiner som stikker opp over vannflata på mange steder.

Taperte fortommer: Er fine å bruke, fordi du slipper å lage/tappere fortomen selv, disse er også knuteløse noe som er en fordel på finfiske med små fluer og flyteline. De finnes fra 9 fots – 12 fots lengde for ørretfiske. Laksefiskeren har alternativer i både 9 fot, 12 fot og 15 fot.
Dette er meget gode fortommer til det generelle fisket, de leveres også som fluorcarbon fortommer.

Fortomspoler: Trenger du og variere fortommen din i større grad med tanke på alt i fra synkesnører til flytesnører, synes jeg at fortomsspolene er de beste å bruke. Disse kan kjøpes i alle diametre for både laks og ørretfiskeren slik at du kan lage hele fortomen fra buttdel til spissdel. Den store fordelen, er at du lettere kan justere fortomen slik du ønsker at den skal være, jeg har alle spolene med diametre fra 0.17mm – 0.52mm i fiskeveska, dette gjør at jeg kan lage nye fortommer hele tiden når fluesnørevalget endres med tanke på forholdene i elva.

Flytesnører: Brukes av laksefiskeren et stykke ut i sesongen, da er elva blitt mindre og varmere. Nå er det en fordel med en lengre fortom, jo lengre avstand du skaper mellom flua og snøret, jo bedre er det for fisket. Fortomslengder rundt 9fot er standarden, dette holder bra i mange situasjoner, men når elva blir ekstremt liten med blankt vann og sky fisk, er det bra å forlenge fortommen enda mer. Mange synes det er vanskelig å kaste med lange fortomer, men det finns en del triks man kan foreta seg, for å beherske fortomslengder helt opp mot 5-6 meter, der målet selvsagt er å strekke denne helt ut mot fisken. Jeg bruker ofte fluorcarbon i buttdelen eller mellomdelen, fordi disse fortommene er stivere, og har den fabelaktive evnen til å strekke fortommen/flua helt ut. Når jeg bruker den i buttdelen, er det fordi at jeg fisker med ei tørrflue, da vil jeg sørge for at flua fortsatt flyter. Når jeg bruker den i mellomdelen på så lange fortommer er fluevalget ofte en nymfe eller en liten lakseflue, da er det ikke så farlig med flyteevnen på flua, mange ganger kan spissdelen ofte være montert med fluorcarbon også, spesielt for fiske i raske strømpartier. Uansett fluevalg på sky fisk, om det er buttdel eller mellomdel som blir montert med fluorcarbon så oppnår jeg den fordelen at alle knuter blir trukket ned under vannflata. Husk at ved nymfefiske, så kan flua bli trukket ganske langt ned med hele fortommen i fluorcarbon.

Oppskrift på tappert fortom for flytesnørefisket etter sommerlaks

NB: Spissdelen vil variere etter hvor stor flue du bruker, mindre fluer = tynnere spiss.

Flyt/synk snører: Dette er i dag de mest brukte snørene av laksefiskeren, i Guideline sitt sortiment finnes; flyt/synk 1, flyt/synk 3, men du får også kjøpt Multi Tip snører slik at du kan bytte/variere i mellom enda flere synkegrader. Har du disse snørene er du godt forbredt for fiske på forskjellige forhold i elva. Fordelen med disse snørene fiskemessig, er at du kombinerer både dybde og hastighet.

Flyt/synk 1: Når det gjelder fortomslengder til dette snøret, så vil jeg si at dette snøret er etablert som et standardsnøre for laksefiskeren. Snørets front fisker i dybdesjiktet rundt intermediet synkegrad. Derfor kan det brukes som ett allround snøre. Jeg bruker fortommer på 2,5 – 3,5 meter på dette snøret i de fleste situasjoner, den korteste fortomen i raske strømpartier, den lengste i rolige strømpartier. På ekstremt liten sommerelv med kortere fortommer kan dette snører brukes som et ”sommersynkesnøre”, da er fortomslengden 1,5 meter – 2 meter.
Ellers følger også dette snøret tabellen ovenfor når det gjelder valg av buttdel i forhold til vektklasse og tykkelse.

Flyt/synk 3: Bare navnet på dette snøret, gir meg storlaksskjelven. Dette snøret bruker jeg etter at vårflommen har lagt seg, og jeg bruker det på mange forskjellige vannstander/forhold i løpet av sesongen. Dette er det aller beste ”sommersynkesnøret” jeg vet om. Det er også dette snøret jeg har høyest snittvekt på. Fortomslengden på dette snøret varierer jeg fra 1,5 meter til 2,5 meter, dette etter strømhastighet og dybde. Altså den korteste fortomslengden i de strie strømpartiene, og som med flyt/synk 1, den lengste fortomen i de roligere partiene. Dette snøret setter stor krav til kunnskap om fortommer, om man skal greie å utnytte dets fantastiske fiskeegenskaper. På liten sommer elv når jeg fisker med dette snøret, vil jeg mange ganger trenge en tynn fortomsspiss (0,20 – 25mm) fordi fluevalget ofte kan være ei lita nymfe. Da blir det noe vanskelig med 8er stanga og 0,52mm buttdel og få dette tappert på en slik måte at du kan fiske denne flua med pene presentasjoner. Hemmeligheten er da å bruke Egor fluorcarbon, dette materialet har så sterk knutestyrke at jeg kan tappere med større diameterforskjell på fortomsdelene. Det er også en fordel å tappere med en konkav fortomsspiss, der spissen er ca 20cm lengre enn de to første delene. Dette sørger for peneste presentasjon. Jeg bruker alltid fluorcarbon butt på flyt/synk 3 snøret, dette gir maksimal balanse i kastet.

NB: Det er en fordel med noe kortere fortommer i striere og dypere høler, og når man fisker med synkesnører.

Synkesnører: Brukes mest på stor elv, det finnes et stort utvalg av forskjellige synkesnører som effektiviserer vårt fiske uansett hvordan forhold vi fisker på. I Guideline sitt sortiment, finnes det snører fra hover/intermediet/synk 3 til s3/s5/s8. Det er viktig med rett fortomslengde når man fisker med synkesnører, der hele ideen er å komme så dypt og raskt ned til enhver tid i forhold til den aktuelle synkegraden man fisker med. Jeg bruker fortomms lengder fra 60 cm til ca 1,5 meter, kortere fortom dess tyngre synkesnøre du bruker. Valg av synkegrad bestemmes av størrelsen på elva, er elva stor vil utfordringen være å trenge igjennom overflatestrømmen raskt nok, da er det viktig å ha rett lengde på fortommen slik at flua ”henger” igjen for lenge i overflata. Målet er jo å fiske flua like dypt som frontdelen på snøret synker i elva. Igjen vil jeg henvise til lokalkunnskapen for å lage den beste fortomslengden til enhver tid. Jeg bruker alltid fluorcarbon fortommer for fiske med synkesnører.

Jan Erik.

Skroll til toppen