1 juni!
Alle laksefiskere venter på denne datoen, hele vinteren drømmer vi om åpningsfisket.
Det er mange ting som skal planlegges, fluer skal bindes, et nytt synkesnøre tilpasses, bøker og filmer må studeres inngående, kastetrening og sosiale kvelder med fiskekompiser. Det er virkelig sant at fluefiske også er en vinterhobby.
Fiske med fluestang tidlig i juni på stor og kald elv er en stor utfordring for de fleste, laksens atferdsmønster under slike forhold krever at vi fisker med synkesnører og store tubefluer.
Vannet vil så tidlig på sommeren være veldig kaldt og i kombinasjon med en tung strøm og rask strømhastighet, vil laksen vandre opp elva på bestemte steder både i forhold til dybde og strøm. Ser vi nærmere på elva i et tverrsnitt, er det slik at den er delt opp i 3 vannlag fra topp til bunn. Det øverste vannlaget er det som har høyest hastighet, og som har kaldest temperatur fordi det kalde vannet fra snøsmeltingen dras med av overflatestrømmen, dette vannlaget blir for hardt og kaldt for laksen å svømme i. Det midterste vannlaget er litt roligere og varmere, laksen kan ofte vandre i dette vannlaget, hvis elva har et rolig drag i et område, kan det i solsteiken midt på dagen være helt greit å prøve på slike steder.
Det nederste vannlaget er nok det mest effektive å fiske i, så dypt ned i elven er strømmen roligere, vannet tumler litt hit og dit påvirket av steiner og groper, derfor blir vannet noe varmere her. Dette er også den plassen laksen oftest velger for sin vandring opp elva i forhold til temperaturen. Men i forhold til strømmen og dens tunge motstand, må vi også se etter andre faktorer.
Laksens vandrerute opp elvedalen
Terrenget endrer seg hele tiden i elvedalen, det er dette som påvirker elvens ferd mot havet. Mange steder svinger elva på seg, og på slike plasser vil det alltid være størst vannpress i yttersvingen. Her går ikke laksen på stor elv! I innersvingen vil strømmen danse roligere, og i dette skillet som danner seg, vil strømhastighetsforskjellen skape en ”strømkant”, derfra og inn mot land i innersvingen velger laksen oftest sin vandrerute, og her vil du finne de beste laksetakene: Derfor er et synkesnøre det beste å fiske med, du må faktisk kaste snøre og flue et stykke inn i yttersvingen. Har du da satt på riktig synkesnøre med tung nok synkegrad vil dette hjelpe deg til å få flua og snøret gjennom overflatestrømmen, slik at du fisker så dypt og rolig som mulig allerede i dette strømskillet. Andre steder, der elven er bred og rolig med noenlunde lik strømhastighet fra bred til bred, er det viktig å se etter steiner og andre tegn som tilsier at laksen kan stoppe opp for en pust i bakken. Steder der elva smalner inn, brekkanter ut av hølene og strømmer som går inn i hølene, er som regel gode huggplasser for fiske på stor elv. Det er også lettere å dekke hele elva på slike steder i forhold til kastelengder, og man føler en viss trygghet for at laksen vil se flua og sjansen for at den tar er bedre her.
Lokalkunnskap
Det er veldig viktig, uansett når man fisker i sesongen, å være kjent på sin fiskeplass. Dette gjør at du vet når det er best å fiske. På stor vårelv blir det alltid mer vann pr laks, i tilegg er det ikke så mange lakser som vandrer opp så tidlig på sommeren. Senere på sesongen med lavere vannstand, og laks i alle vektklasser på vei opp elvedalen, er den mye lettere å observere. Kjenner du din elv sitt oppgangsmønster, og ditt vald sin funksjon i forhold til hvilken vannstand det er oppgangshindrende på – øker mulighetene dine betraktelig.
Dypt og rolig
Denne teorien er selve kjernen for fiske på stor og kald vårelv. Så tidlig i sesongen har ikke laksen det særlig travelt, kraftanstrengelsen for å vandre opp elven er stor med kaldt vann og så kraftig vannpress. Det er laksen atferd under slike forhold som bør påvirke utstyrsvalget vårt: Den store utfordringen for fluefiskeren er å fiske med tungt nok synkesnøre til enhver tid, slik at vi kommer igjennom den raske overflatestrømmen hurtig nok. Dette vil gi oss den fordelen at flua kommer dypt ned, så tidlig som mulig på hvert kast, og dermed fisker sakte igjennom strømmen. Fisker vi for høyt i vannlagene vil flua drive for raskt inn mot land, slik at laksen ikke rekker å se den. Det er mange fluefiskere spør meg om hvor mange synkesnører vi egentlig trenger, jeg har et utvalg med synkesnører fra intermediet og til synk 7, og alle disse er i bruk i løpet av sesongen. Det er ikke bare vannstanden som endrer seg, og vil kreve flere varianter med synkesnører, selv på samme vannstand vil det flere plasser være forskjellige snører som fisker best. Terrenget i elvedalen endrer seg hele tiden, om fisker man på et vald som har en viss lengde eller på flere forskjellige vald i løpet av sesongen er det alltid greit å ha et godt utvalg med synkesnører. Mark og slukfiskeren har heller ikke redskap med kun en gram vekt i fiskeveska.
Bevegelig fiske
Dette er en god regel som gjør at vi alle kan fiske effektivt på jakt etter storlaksen, når man følger denne regelen kommer man inn i et gangmønster, som gjør at etter hvert kast går man et skritt videre. Dette er ikke det beste for oss fluefiskere når elva er stor og strømmen stri. Tenk deg følgende; du kaster snøret i elva med en vinklingsgrad fra ca 45 til 55 grader, snøret lander i vannet, strømmen tar tak i snøret med en gang og sørger for at du faktisk får en oppdrift på snøret, fordi snøret strammes opp mellom stangen og vannet. Dette hindrer flua å komme så dypt ned som du egentlig ønsker at den skulle gjøre. Da er det faktisk bedre å gå dette skrittet rett etter at vi har kastet snøret ut i elva, altså ikke gå etter at snøret er ferdig utfisket. Gjør du dette, og samtidig legger inn en kraftig luftmending som hjelper deg til å oppnå en vinklingsgrad mellom 50 -70 grader vil det faktisk bli en stor slakke mellom snøre og stang. Dette sørger for at snøret ditt synker mye dypere ned tidlig i driftet. Med denne teknikken fisker du fortsatt etter reglene samtidig som du øker muligheten for en laksfight.
Utstyret
Tradisjonelt sett er det tohåndsstenger i 14-15 fots lengde som brukes mest på denne tiden av sesongen, jeg mener at slike stenger er de beste å bruke. En lang stang har flere fordeler når man fisker med synkesnøre på flomelv. Det er bedre å løfte snøret ut av vannet med en lang stang som har en fleksibel stangaksjon. Men ikke minst er det lettere å holde snøret høyt opp, så man kan styre snøret og flua over strømkanter for å forsinke hastigheten på flua over de beste huggplassene. Det er fullt mulig å ha et spennende fiske med andre stenger også. Mange velger i dag kortere tohåndsstenger i 12,5 og 13 fots lengder, dagens synkesnører er så behagelig å kaste/fiske med at i dag er det lettere å fiske med synkesnøre uansett stangvalg: Jeg bruker ofte ei enhåndsstang i 10 fot klasse 9 til synkesnøre fiske, dette er det aller mest spennende jeg kan gjøre i elva. Se min artikkel om slike stenger under menyen ”utstyr”. Jeg har fiske i mange år med Guide Line sine dobbel dencity snører, disse snørene er veldig enkle å løfte opp av vannet. Du vil ikke synes synesnørefiske med disse snørene er så tungt; dette er et totalkonsept som inneholder alt det du trenger for et effektivt laksefiske. Fortommen spiller en viktig rolle for fiske med synkesnører, og det er viktig å fiske med korte fortommer fordi flua greier å synke like dypt ned som snøret. På stor elv med de tyngste synkesnørene og største tubefluene anbefaler jeg fluorcarbon som fortom, prøv merket Egor eller Frog Hair fra Guide Line. Dette er knallbra fortommer, de hjelper deg til å strekke fortomen helt ut mye bedre, og det slår over de største tubene selv på de lengste kastene, det er også knallsterkt. Min største laks som veide 17,2 kg tok jeg med denne fortomen, denne laksen snudde jeg 2 ganger på brekket. Vannstanden i Gaula var over 550 kubikk under denne fighten, det knaket i stanga da laksen kom opp fra brekket den andre gangen, og jeg kjørte denne laksen så hardt at tilskuerne rundt meg holdt seg for ørene, de var helt sikker på at noe skulle ryke.
Fluene
Dette er et svært spennende tema innen dette fisket, de fleste velger å bruke tubefluer til synkesnørefiske. Det er lettere å binde tubene slik som vi ønsker dem for fiske på stor og kald elv enn det vi kan gjøre med krokfluer. Denne fordelen er det tuberøret som gir oss, jeg bruker plastrør, de er lette i vekt og har forholdsvis bred diameter. Sammen med myke og lange vingematerialer gir dette flua en nydelig svømmende gange i vannet.
Det finnes også et stort utvalg av syntetiske bindematerialer i markedet som hjelper oss til å lage store og glitrende tubefluer. Det er mange fiskere som bruker tunge tuberør for å komme raskere ned til fisken, dette fungerer også greit, men jeg velger helst ei lett og svømmende flue fisket med et tyngre synkesnøre. Hvordan skal fluene se ut, og hvilken egenskap bør de ha for å fange fiskens oppmerksomhet? Laksens atferdsmønster forteller oss at den svømmer dypt og rolig oppover elvedalen, snørene hjelper oss med å få flua ned i dypet, men det er flua som må fange oppmerksomheten til laksen. Jeg liker best å fiske med store tubefluer på denne tiden av sesongen, vingelengden kan være så lang som 12 – 15 cm, binder man inn en del syntetiske vingematerialer i vingen og noe flash i kroppen vil dette være fluer som synes godt i den store og kalde elva. Dette gjør at laksen ser flua bedre. Jeg har også erfart at ei stor og nøytral flue kan være den rette medisin, derfor binder jeg alltid mine fluemønstre i flere forskjellige utgaver. Fluevalget vil alltid ha mye med ”trua” å gjøre, binder du ei flue som du synes ser kjempefin ut, er sannsynligheten for at du tar laks på den stor. Dette er grunnen til at så mange fluebindere binder egne tolkninger av etablerte mønstre, bare se på alle de flotte variantene av Green Highlander som finnes i dag.
Fargekombinasjoner (mønster) på flua
Når man kommer til dette spørsmålet er det ikke lett å være kortfatet, i dag finnes det mange gamle og gode mønster som er modernisert, blant annet Green Highlander og Silver Docktor for å nevne noen. Vi har også mange nye og moderne fluemønster som man bare må binde. Se bare på Frødins nye Salar tubeflue serie. Det er klart at man bare må ha med noen av disse fluene i boksene, blant annet Sierra Gorva og Grey & Green har gjort mange av mine vinternetter søvnløse. Fluene er viktige for oss fluefiskere, vi legger vår sjel i å binde dem så vakre og sterke som mulig. Hver gang vi åpner flueboksen for å gjøre et valg er det med stolthet vi beundrer innholdet i boksen, og når vi har gjort et valg har vi virkelig tro på at nå vil laksen ta flua. Men er det noe som gir oss så mange opp og nedturer som fluene? Neppe. Hva gjorde jeg feil denne gangen – er den i ”bettet”, hva tar den egentlig i dag? Jeg har lyst til å spore litt av på dette punktet fordi jeg ønsker å formidle mine innerste tanker og erfaringer. Dette kan sikkert virke både provoserende, og ødeleggende på mange måter for den grunnlegende tro når det gjelder fluemønster og fisketeorier. Men det er bare godt ment fra min side, og kanskje kan mine teorier utvide din horisont for valg av fluemønster også, kanskje kan man bli tryggere på at dette ikke er så vanskelig.
I forhold til laksens egentlige ærend i elva, bestrider jeg sterkt at den med sine instinkter noen gang er i ”bettet” for å ta ei menneskeskapt flue. For eksempel – hvis vi ”tenker” oss at laksen har ca 10 forskjellige atferdspunkter den følger som styres av forholdene i elva. Disse punktene vil være påvirket av vannstanden, temperaturen, fargen i vannet og lysforholdene, videre vil jakt og gyteinstinkt påvirke dens atferd: Innenfor disse 10 punktene vil mange av dem være rene overlevelsesteknikker i forhold til ekstremforhold med storflom eller liten og varm elv. Alle disse 10 ”tenkte” punktene følger laksen til punkt og prikke for å ha det så komfortabelt som mulig under sitt opphold i elven. Vi mennesker er tilsynelatende mer intelligente enn laksen og dens få atferdspunkter i forhold til alle våre, på tross av dette er den som oftest totalt overleggen vår intelligens. Dette forklares i alle de faktiske bomturene vi alle har i løpet av sesongen, der vi gir elven skylden for bomturen ”elva for lita, elva for stor”. Jeg mener derfor at ingen av disse 10 atferdspunktene omhandler at den er i ”bettet” for å ta ei flue eller annen redskap som vi fisker med, da hadde vi mye oftere fått fisk. Det vil være å undervurdere laksen totalt som utfordrer med å tro dette. Likevel er det noen tider på døgnet, eller en spesiell vannstand, og andre gode forhold som vi fisker på der laksen faktisk tar bedre enn andre ganger, dette relateres da til at den er i ”bettet”. Et eks kan være når vi er kommet lengre ut i sesongen, og elva begynner å bli liten og varm, da fisker de fleste i skumringen fordi dette er en sikrere tid på døgnet for å oppleve en herlig laksefight enn det teoretisk er på dagtid. Men ser vi nærmere på hva som faktisk skjer med laksens atferd i denne perioden på døgnet, så vil dette være forklaringen på hvorfor det er lettere å få den til å ta flua i skumringen. Da skal laksen flytte på seg, den bruker natten til å vandre videre fordi den føler seg tryggere i mørket når elva har liten vannstand, da kommer den fram fra de dype hølene og strie strømpartiene. I perioden rett før mørket kommer (skumringen), og laksen skal fortsette sin vandring oppstår det en spenning i hver laksekropp, adrenalinet øker, for nå skal det skje, nå skal den endelig ta seg lengre oppover elva; akkurat da kommer du på besøk i hølen med din flue, og ofte i dette øyeblikket vil laksen ta flua di fordi den allerede er stresset i kroppen, og påvirket av endringene i lyset og av hva som skal skje videre. Det finnes flere helt naturlige grunner til at noen forhold i elva påvirker huggrefleksene til laksen bedre, dette er omtalt av oss fiskere som ”bettet”. Jeg har i mange år fisket mye i de såkalte dårlige ”bettperioder” for eksempel på dagtid når elva er varm og liten. Jeg kan fortelle deg at laksen tar flua akkurat like godt i dagslyset under slike forhold, du må bare fiske på andre steder i elva, og med et noe annet utstyr enn det som normalt brukes. Derfor spør jeg? Er det mulig at laksen har et atferdpunkt som heter ”bettet”?Teorien om at ”tar den, så tar den” liker jeg heller ikke, med denne teorisen som utgangspunkt så går du glipp av mange lakser! Du kan alltid provosere atferdspunktet ”agresjon” hos laksen. Dette gjøres mest effektivt når du kjenner laksens atferdsmønster under de rådene forhold du fisker på der og da.
Det endelige fluevalget
Hvordan skal mine teorier hjelpe deg til å velge flue? Jo, laksen har ikke den ene eller andre flua på menyen til middag denne dagen. Det er viktigere når og hvor du fisker, treffer du laksen når den er i aggressivt humør, påvirket av forholdene i elva, kan den ta mange forskelige fluer. Jeg har sett at fiskere har fått laks på like forhold med mange forskjellige fluer. Jeg som mange andre fluefiskere, er vokst opp med troen på at forskjellige fargekombinasjoner fisker best under forskjellige lysforhold. Hva med en Green Highlander når solen står opp, og elven bader i sollyset? Hvilket magisk øyeblikk dette er, man bare vet at laksen vil ta en slik morgen. Men hva er det som egentlig skjer med laksens atferd om morgenen i forhold til endringene av lysforholdene? Husk at det er mange slike ”vakre morgener” vi faktisk ikke får laks, selv med Green Highlander montert på fortommen, dette gir vi flua eller elva skylden for, og igjen blir vi i tvil om fluevalget. Derfor starter jeg å skrive om mine teorier med å si at disse kan utforde våre gamle teorier. Jeg mener at lokalkunnskap om elva, og området du fisker i, og hvordan oppgangshindrende egenskaper valdet ditt har i forhold til vannstanden er det viktigste. Så kommer snørevalget og deretter fluevalget. Mange har hundrevis av fluer i boksene, men ofte bare 2-3 forskjellige snører. Dette blir ikke effektivt nok, det er snøret som bringer flua ned i det vannlaget laksen oppholder seg. Jeg mener ikke å være negativ til fluene, fluene er svært viktig for oss fluefiskere. Bind dine fluer med et drømmende blikk, legg dine nybundne fluer i boksen med en skjelvende hånd, dette er viktig for totalopplevelsen. Men fortvil ikke om du ikke får fisk hver gang, se heller på andre faktorer. Fisket jeg dypt nok eller skulle jeg fisket i hølen lengre oppe på valdet? Når vi fisker på stor kald elv tidlig i juni, så bør vi fiske med store fluer som fanger laksens oppmerksomhet i sin vandring opp elva. Fordi laksen er så konsentrert om oppgaven sin at den er veldig vanskelig å lure på andre måter. Gode fluer når elva er klar og lyset på himmelen er godt, er fluer med sterke farger, gjerne med glitter i, du kan bruke Green Highlander, Teal and Silver, Sillen og varianter av disse. Er vannet farget etter en flom er det gjerne fluer som Phatagorva, Flomflua, Gary, Sierra Gorva og varianter av disse. Jeg liker selv noen ganger å bruke fluer med svarte vinger på farget vann også. Vi laksefiskere bruker mye av tiden med å fiske ”blindt”, vi startet ukritisk øverst på strekningen og fisker hver cm av valdet. Prøv heller å se etter steder der laksen tar det roligere, hvor den kanskje stopper opp for en pust i bakken, fisk over disse stedene flere ganger. Du vil oppleve at du får laksen på de samme stedene etter hvert, dette gjør at fisket ditt effektiviseres. Følg med på menyen ”fiske”, jeg kommer til å skrive mye utover denne vinteren om mine fisketeorier for de forskjellige forholdene i elva.
Fluekasting med synkesnører
Det er altfor mange fluefiskere som aldri fisker dypt nok, mange synes at det er vanskelig å kaste med tunge synkesnører, og velger dermed bort dette. Selvfølgelig er det litt tyngre å kaste med et synkesnøre kontra et flyt eller intermediet snøre, men det er ikke så vanskelig at det er helt umulig å lære seg. Jeg arranger egne kastekurs med synkesnører, dette er et veldig populært kurs å være med på, mange starter faktisk å fiske med synkesnører på sine enhåndsstenger etter dette kurset. Jeg skal komme med et par gode råd, som kan gjøre det lettere for deg å beherske dette fisket. Rullekastet brukes veldig ofte i en kombinasjon med overhodet eller spey kastet for fiske med synkesnører, og her ligger mye av hemmeligheten. Utfører du rullekastet på en bra måte er det ikke så vanskelig å fiske selv med de tyngste synkesnørene.
1) Når du starter bevegelsen bakover for å løfte snøret opp av vannet, må du passe på at fortom og fremre del av fluesnøret treffer vannet igjen før du beveger stanga framover. Du må altså ha en markert stopp før du starter framkastet, fordi fortommen ikke fester seg i vannet og skaper den kraften du trenger for å løfte snøret opp av vannet uten denne stoppen. Når du da snur og beveger stangen framover igjen vil snøret slå ut bak deg, og du vil ikke få strekt ut snøret i riktig posisjon foran deg.
2) Når du er på vei mot framslengen er det viktig å stoppe tidlig med stangen. Beveger du stangen for nærme vannet vil du åpne bukta så mye slik at snøret heller ikke vil strekke seg helt ut foran deg, stopper du tidlig vil stangen ha en bedre spenst og høyere posisjon. Dette gir snøret mer fart, og god nok tid til å strekke seg helt ut. Da vil du være i en god posisjon for å avslutte kastet med den teknikken du vil bruke for å kaste flua uti elva.
Jeg håper denne artikkelen vil hjelpe deg til å prøve laksefisket med fluestang også på flomelv.