Hei.

Er virkelig sesongen ferdig alt, helv... hvor tiden går. De siste dagene fløy avgårde som en skyteklump i full fart utover elva. Vel, jeg rakk ikke å skrive i de siste dagene, og jeg har vært på reisefot etter sesongen også så derfor ble det noen dager uti september før jeg fikk ræva ned i stolen for på skrive om de siste dagers hendelser.

Jeg dro opp i elva på ettermidagen på tirsdag i siste uka, da trodde jeg at jeg skulle få oppleve en knallslutt på fiske fordi jeg allerede på første økta satte på en laks i 7-8 kilos klassen, denne laksen begynte å stanga med hodet i en kraft som jeg var sikker på at det slo inn på Rithers skala, jeg trodde faktisk at laksen kom til å knekke stangsoppen min slik den slo. Dette pågikk i flere minutter før den datt av og da hadde den faktisk bøyd kroken på flua, det var derfor jeg mistet den denne gang. Stemningen steg igjen da jeg flyttet tilo en annen høl, jeg fisket nå med en av mine favorittfluer for høstfiske, nemlig Allys Shrimp, jeg fisket i den samme strømmen som jeg og Steffen opplevde dette storlakskjøret i ferien vår. Og på akkurat samme plass dro det langsomt til i flua uten at laksen satt fast, på det neste kastet skjedde akkurat det samme, men noe hissigere denne gang, skal si tempen var høy da det tredje kastet landet i elva. Men det som skjedde nå var at en ganske stor laks kom rett til værs i et hopp som antydet stor irritasjon av mitt besøk i denne hølen, denne gangen var den ikke borti flua. Laksen var i 10 kilos klassen, det var lett å se på den korte avstanden. Om feberen var høy på det tredje kastet var jeg glovarm i trynet da det fjerde kastet landet der det skulle - og igjen kjente jeg det samme draget uten av flua satt helt fast. faktisk skjedde dette på det netse kastet også, men etter det ble det stille igjen. Uansett, dette ga store forhåpninger for de neste dagers fiske, laksen var på hugget nå, det var helt klart.

Men akk hva skjedde i de neste dagene, jo det ble helt dødt. Vi var 5-6 fiskere som fisket ganske hardt fram til søndag, og det ble kun tatt en stk laks. Jeg fikk rapporter fra lenger nede i elvedalen, og der var det bedre fiske. De så også en del ny og blank laks i hølene sine, så disse gutta fikk en fin avslutning på fisket sitt. Vi så en del laks i hølene våre, men disse burde nok ha brukt solfaktor 40 i forhold til den brunfargen de hadde fått, og disse gamlegutta er ikke bestandig så lette og lure - de har sett noen fluer danse igjenom strømmen tidligere i sommer det er helt klart.

Med dette takker jeg for følge på mine lakseturer i Gaula sesongen 2009, jeg håper du har lest mine rapporter og kost deg med disse.

Følg med på nettsiden utover høsten, det kommer flere artikler samt andre spennende nyheter fra Granbo Flyfishing.

 

Takk for i år.

 

Jan Erik og Steffen.

Hei igjen.

Da er fiskeferien over for denne gang, alltid en vemodig biltur hjem for gutten som skal starte opp på skolen. Men vi har skapt mange minner denne sommeren også, knallbra ørretfiske i Gjevsjøstrømmen i Duved, havfiske og Sjøøretfiske på Averøya samt mange spennende turer langs vår kjære Gaula. Vi skal selvfølgelig fiske mer denne sesongen, og vi satser for fullt siste helga i år også. Jeg skal fiske noe i neste uke også. Jeg kjørte Steffen hjem på søndag, men jeg dro opp igjen for og treffe Ståle fra Steinkjer, Ståle jobber på MX-Sport Globus der han har ansvar for innkjøp av fiskeutstyr. Vi har hatt et sammarbeid lenge, og nå skulle vi fiske sammen et par dager, trivelig med en tur også når man jobber så tett sammen.

Ståle hadde hørt mye om Gaula og Haltdalsfiske, så det var nok med ganske stor spenneing han dro oppover. Jeg var litt i tvil om forholdene fordi været er svært uttrygt med tanke på regn og vannøkning i Gaula. Denne tvilen stemte godt de kommende dagene fordi elva kom i "jojo" modus hele tiden. Natt til tirsdag steg den såpass mye og raskt at vi bare avsluttet fiske. Men vi hadde ingen grunn til og være skuffet fordi vi hadde flere laksekontakter samt at jeg to 2 stk laks, en på søndag, og en på mandagsmorgen. Den siste var en storlaks i 7 kilos klassen, denne tok atter en gang på Rotenontuba. Dette skjedde på en brekkant som bruker å være ganske god når elva er stor, da stopper vandringslaksen her, og det stemte denne gangen også. Jeg opplever disse fiskedagene som egentlig ganske gode, vi ser mye laks og det er godt tak i laksen. Så hvis elva hadde stoppet med denne "jojo" effekten, så ville fisket bli svært bra. Elva er målt til ca 45 kubikk i Eggafossen, og det ganske mye vann. Men generelt så elva ganske stor ut hele veien fordi både Bua og Sokna leverte frådende vannmasser til hovedelva.

 

Takker Ståle for en flott tur, og for god hjelp som fotograf under fighten.

Jan Erik.

Hei.

Uff det ble mandag før jeg rakk og skrive ferdig resten av helgas hendelser. Det var med stor iver vi startet opp fisket denne lørdagen, ikke så rart det kanskje med så bra fiske dagen før. Det var egentlig mye liv i elva, vi så mye laks hele tiden og meldingene var bra fra hele elva tross at det ikke er så mange som fisker nå i august. Dette har jeg aldri skjønt, folk fisker ikke så myee i august, det er faktisk mange grunneiere som har ledige fiske etter at fellesferien er ferdig. Min erfaring er at det kommer nye og blanke lakser fra sjøen jevnt og trutt igjenom hele august her i Gaula. Nå kan du fiske i hele elvedalen og uansett hvor du fisker så har du gode sjangser på ny og storlaks.

 Det er litt trist og se så mange som ikke overholder reglene for fisket i Gaula, stadig vekk ser vi fiskere som bruker sluk, men også mark og tungt søkke, og jeg mistenker mange for at kvotereglene heller ikke blir fulgt. Jeg synes at dette er veldig synd, vi kan ikke ta villaksstammen for gitt, selv om det tradisjonelt har vært stabilt og godt fiske her i Trøndelag så er det ikke på landsbasis så veldig betrygende. Min sønn kunne godt tenke seg å fiske med spinner fordi det synes han er veldig artig, men jeg sier at det er det ikke lov til, derfor er det ganske rart synes han når vi kommer ned til en høl hvor det står voksne mennensker og direkte tyvfisker med sluk og mark.

Vel, det var akkurat dette som skjedde på lørdagen, derfor dro vi til en annen høl, vi mistet litt stemningen med å se denne ulovlige fiskingen.  Allerede på første økta på denne plassen ropte Steffen høyt "æ harn", jammen sto han med fast fisk på fluestanga, han fisket med Sunray Shadow tube med muddler hode denne gangen, Rotenon flua skulle spares til kveldsfisket. Så dette var tydeligvis et godt fluevalg, vi så ganske raskt at dette ikke var noen storlaks men det var bare og følge med fordi denne smålaksen var både sint og sterk. Etter va 7-10 minutt var laksen klar for landing, Steffen vill sette ut fisken fodi han ønsket ikke å avslutte fisket så tidlig denne dagen. Fisken var en sølvblank smålaks på ca 3 kilo, og alt var i skjønnenste orden for og sette den tilbake. Dette har Steffen gjort noen ganger nå, så han vet hva han skal gjøre. Tubekroken ble løsnet, og fisken satt tilbake, og gutten smilte fra øre til øre da han sa "det var artig". Han imponerer meg ganske mye, en ting er at han er flink til å fighte lakser som jeg har fått på, men innimellom tar han noen lakser selv også, og han avslører helt klart at det er en storfisker på gang med årene, han velger fluer og snører selv og er veldig tydelig på at varierer fiskestrategien så ddet er ganske spennende dialoger vi har langs elvebredden.

Det ser veldig bra ut for siste del av sesongen i elva synes jeg, på søndag kom det mer regn igjen slik at elva steg opp til ca 25 kubikk i Egga fossen, vi ser mye laks og også mye ny laks i hølene. På søndag kveld tok jeg en sølvblank smålaks som jeg satte tilbake, og jeg hadde også 2 seriøse drag i flua senere på kvelden, så dette ser veldig bra ut. Det er en del grunneiere som har ledig fiske, ta kontakt med bla Nils Joar Lien på Lundamo, Trond Kirkvold på Singsås, John Kjelden ved Kotsøy, jeg vet også at grunneieren på Fjeset vald har ledig fiske, Fjeset ligger også på Singsås.

 

Se Steffen sette tilbake sin smålaks .

 

Hei igjen. Etter at vi mistet denne laksen så tok vi en pause, men det gikk ikke lang tid før fiskekløen igjen var så stor at vi bare måtte dra ut i elva igjen. Vi ville besøke "guttestrømmen" en tur før selve kveldsøkta, og igjen var teorien for valg av vald god. Da jeg kom med ei lita Rotenon over Bjørktaket small det i stanga, en liten mellomlaks ville tøffe seg for de andre laksene i strømmen, men den angret fort da den kjente hvor ondt dette gjorde fordi rett etter at den datt av kom den til værs i et impoenerende sprang som man sjelden ser i lakselva. Vel, det var flott at laksen igjen tok flua mi, men innerst inne var det faktisk noen negative tanker som dukket opp "hvorfor sitter de ikke slik at jeg kan lande de". Det var altså noen delte følelser som preget sinnet da vi var på vei til denne "krokstrømmen" lenger nede i dalen hvor vi mistet selve "bamsefar" i hølen tidligere i dag. Men da vi kom ned til strømmen og så at den badet i det vakreste kveldlys du kan tenke deg, så steg positiviten igjen. På første økta smalt det noe helt forgjævlig i stanga, i den ene enden var det ei stor Rotenon tube og i den andre enden av stanga sto en skjelvende Trøndersk laksefisker som ikke helt kunne skjønne at storlaks nr 2 for dagen bøyde stanga så hardt at man kunne bli redd av mindre en dette. Nå var det etter en kort stund som å delta i den påskekrimen jeg skrev om "en laksefiskers mareritt", fordi denne laksen datt av flua etter et luftsprang som gjorde at vakringene slo inn på andre siden av elva, jeg kunne faktisk ikke tro det, jeg nekten og tro det! Jeg mistet faktisk denne laksen også, det var laks nr 6 eller 7 denne sesongen som jeg mistet, husker ikke akkurat tallet.Men lurte på om jeg skulle oppsøke en laksepsykolog, men kom på at de jobbet sikkert ikke så sent på fredagskvelden, ble også veldig usikker på om det egentlig fantes slike. Da jeg vadet inn til land for og roe ned med en kaffekopp lød en stemme i kveldslyset "neste gang, ja neste gang sitter den pappa" jo det fantes faktisk en laksepsykolog, og det var en jeg trodee på skl jeg si deg. Litt lengre nede i strømmen hadde Steffen sett en storlaks opp, denne sto på en laksetak jeg kjente godt fra før. Rett på målet teorien ble satt i gang, og denne gangen også med bøyd stang som resultat, storlaks nr 3 for dagen hadde satt meg i arbeid. Jeg kjørte knallhardt i startfasen av kampen, det var ganske mørkt nå, og stanga skulle etter avtale overleveres til Steffen. Merkelig, men nå var feelingen kjempegod, Steffen fikk stanga etter bare et par minutter, det var lett og se at Team Granbo var heltent og godt samkjørt nå. Jeg trengte nesten ikke og kommentere underveis i kampen nå, Steffen kjørte laksen mesterlig selv om det var mange og lange utras som preget denne fighten også, Han kjørte laksen litt hardere nå, og det er viktig når vi fisker så nære brekkanten. Etter ca 25 minutter var laksen klar for landing, Steffen ville gjøre alt selv, og det fikk han selvfølgelig lov til, hvordan skal han ellers lære dette. Da han løftet laksen inn på land pustet han høyt, laksen var tung og ta inn for en så liten fisker (11 år) men dette ghreide han veldig bra, Denne laksen skulle vi ta med hjem, fordi dette var en perfekt laks for røyking. Vi tok alle nødvendige bilder før vi dro tilbake til campingvogna for og feire laksen. Dette ble en perfekt avsluting for kvelden, men begge fiskerne sovnet midtveis i en tegnefilm vi skulle se før vi skulle sove. Denne filmen skulle være en del av feiringa for en flott og spennende fiskedag langs Gaula, men filmen ble veldig mye kjedeligere en den spenningen vi hadde opplevd på ekte vis denne fiskedagen. Laksen veid 7, 5 kilo, og den skapte store forventinger for lørdagens fiske. Følg med på del 3 av denne storyen, det skjedde nemlig enda mer i enden av fluestanga.

Hei.

Sitter i forteltet og drikker morgenkaffe og jeg kjenner at i dag er er det veldig godt og være en Gaulafisker. Steffen og jeg dro oppover igjen på torsdag, og allerede på fredag formiddag begynte det og skje spennende saker.

Elva hadde nå stabilisert seg og sank sakte, denne "svartfargen" hadde også nå blitt bedre. Dette gjorde mye med lakseskjelven i kroppen. Vi skulle fiske i en strøm lenger nede i dalen som vi hadde god tro på ved denne vannstanden, og ikke lenge etter skjønte vi at dette var rett plass og skulle være på. Allerede på første økta fikk jeg et voldsomt laksetak på Rotenonflua, denne laksen tok så kontant som jeg skulle ønske alle lakser kunne gjøre. Stanga jeg brukte var ei LeCie 13,7 fot i klasse 8-9, og laksen bare "botna" hele stangryggen ned til korken med en gang, og slik ble stanga stående resten av fighten. Jeg kjente at dette var en helvetes stor laks, og når dette begynte å gå opp for meg samtidig som jeg hørte en barnestemme rope igjenom vinden "få stanga, få stanga", ja da skjønte jeg at dette var et minne jeg aldri kom til og glemme uansett utfall av fighten. Guttongen sto og hoppet på elvebredden i høy "gutte iver" faktor, og var klar til og ta over stanga, nå kunne jeg tenkt meg til at denne avtalen vår var noe mer fleksibel, selv etter nyinnkjøpt mobiltelefon var det ikke klarert for reforhandlinger.

Så dermed var det bare og levere stanga over til den yngste "Granbon" av laksefiskere. Jeg hadde nå sett laksen et par ganger, og vekta på denne var nærmere 15 kilo, så dette var nok den største Steffen hadde kjørt. Da guten var i fighteposisjon med et bredt smil om munnen, var jeg igjen satt i gang som fotograf men Steffen hadde tatt et par bilder av meg først også, det hadde jeg faktisk greid og forhandle meg til rundt juletider, da han skulle ønske seg julegave, han var faktisk lettere og forhandle med da. Kanskje litt dårlig gjort av meg å ta opp slike ting i disse tider, men gjort er gjort. For å si det rett ut, vi hadde ikke en sjangse på denne laksen, huttetu for en styrke den viste oss. 60-70 meter nedenfor strømmen vi fisket var det en brekkant, og laksen var hele tiden bare noen få meter fra kanten, så vi fightet laksen på snørelengder mellom 50 og 70 meter, og dette var det nærmeste vi haddde den. Laksen hadde mange byks i overflata, så vi så den flere ganger, herregud hvor stor den var. Ett par storlakser hoppet på brekket også nå, så det kom flere lakser inne i hølen. For et liv, for en opplevelse, og så utrolig flott og se min kjære sønn fighte en så sterk og vakker skapning som representere det mest imponernede som finnes i vår Norske natur. Laksen datt av i utras nr..... ja jeg vet ikke hvor mange slike 50 meters utras denne hadde, men den viste ikke svakheter i det hele tatt, Steffen hadde nå krampe i armen. Jeg hadde skjønt at vi kom til og miste denne, Steffen gjorde ingen feil, dette kan han nå. Jeg hadde kommet til å miste den jeg også, laksen var bare for klok og sterk for oss. Men vi takker for opplevelsen og erfaringen vi fikk.

Det skjedde mye mer denne fredagen, så les del 2 av fiskedagbokas rapport for 15. august senere i dag.

Jan Erik.